Mange bransjer trenger spesialutstyr fordi de opererer på farlige steder der det er stor fare for brann eller eksplosjoner. Dette skyldes at de arbeider med brannfarlige gasser, damper, støv eller fibre. Her er noen av de viktigste bransjene som bruker denne typen utstyr:

• Olje og gass: Denne bransjen bruker utstyr som ikke forårsaker eksplosjoner ved utvinning og prosessering av olje og gass.
• Kjemisk industri: Steder som produserer eller håndterer kjemikalier trenger utstyr som forhindrer brann og eksplosjoner på grunn av eksplosive gasser eller damper.
• Legemiddelindustrien: Produksjon av legemidler innebærer prosesser som kan skape eksplosivt støv, så de trenger sikkert utstyr.
• Gruvedrift: Gruvedrift, spesielt etter kull, kan frigjøre brennbare gasser, noe som krever spesialutstyr for å ivareta sikkerheten.
• Landbruk og matforedling: Bransjer som arbeider med korn og matvarer produserer mye støv som kan eksplodere, og trenger derfor støvtett utstyr.
• Kraftproduksjon: Kraftverk, spesielt de som bruker fossilt brensel, trenger utstyr som kan brukes trygt i nærheten av eksplosive gasser eller støv.
• Maling og belegg: Løsemidlene i maling kan danne eksplosive damper, noe som krever sikkert utstyr for produksjon og lagring.
• Papir- og masseindustrien: Denne bransjen arbeider med brennbart støv og kjemikalier, noe som krever utstyr som forhindrer antennelse.
• Avfallshåndtering: Gjenvinningsanlegg og deponier kan produsere eksplosive gasser fra nedbrytende materialer, og trenger derfor utstyr som kan håndtere disse forholdene på en sikker måte.
• Sjøfart og offshore: Skip og offshoreplattformer, særlig innen olje og gass, trenger utstyr som er utviklet for eksplosive atmosfærer på grunn av brennbare gasser og damper.

Disse bransjene må følge strenge sikkerhetsregler for å forhindre ulykker, og bruke utstyr som er utviklet for å fungere sikkert selv i disse risikofylte miljøene.

Et farlig område defineres som et område der tilstedeværelsen av brennbare gasser, damper, støv eller fibre i luften utgjør en risiko for eksplosjon eller brann. Farens art og omfang avhenger av sannsynligheten for at det foreligger en eksplosiv atmosfære og dens potensielle interaksjon med elektrisk utstyr eller andre antennelseskilder. Disse områdene kategoriseres ut fra typen farlig materiale som foreligger, samt hyppigheten og varigheten av den eksplosive atmosfæren.

Bruk av ikke-sertifisert elektrisk utstyr i et eksplosjonsfarlig område kan forårsake eksplosjon eller brann. Eksplosjonsfarlige områder er steder der det finnes brannfarlige eller brennbare stoffer, som for eksempel damper, støv, fibre eller gass, som kan føre til brann eller eksplosjon. Elektrisk utstyr i slike områder kan utgjøre en antennelseskilde på grunn av høye temperaturer eller lysbuer. Også ikke-elektrisk utstyr kan utgjøre en eksplosjonsfare på grunn av varme overflater, statisk elektrisitet, friksjon og støt.

Det finnes tre (3) internasjonale sertifiseringssystemer i verden for HazLoc-produkter:

• Nord-Amerika: USA, Canada / Obligatorisk
• ATEX: EU (27 land), EFTA (4 land) og Tyrkia / Obligatorisk
• IECEx: 36 medlemsstater / Frivillig og bredt anerkjent av resten av verden.
  • Harmoniserte standarder over hele verden – IEC/EN/UL/CSA 60079-serien.

Den internasjonale elektrotekniske kommisjonens sertifiseringssystem for standarder knyttet til utstyr til bruk i eksplosjonsfarlige omgivelser (IECEx-systemet) tilbyr flere sertifiseringsordninger for å legge til rette for internasjonal handel med utstyr og tjenester til bruk i eksplosjonsfarlige omgivelser, samtidig som det nødvendige sikkerhetsnivået opprettholdes. Blant disse tjener IECEx-utstyrssertifiseringsordningen, enhetsverifisering og begrenset produktsertifisering ulike formål og har forskjellige prosesser.

Hver av disse sertifiseringsordningene imøtekommer ulike markedsbehov. Utstyrssertifiseringsordningen er beregnet på storskala produktdistribusjon, enhetsverifisering er for enkeltstående enheter eller produkter i begrenset antall, og begrenset produktsertifisering er rettet mot produkter som oppfyller vesentlige sikkerhetskrav uten full overholdelse av standarden. Disse variasjonene sikrer fleksibilitet ved sertifisering av utstyr for eksplosive atmosfærer, samtidig som sikkerhetsstandardene opprettholdes.

IECEx-utstyrssertifiseringsordningen

Gir en samsvarssertifisering som sikrer internasjonal aksept for utstyr til eksplosive atmosfærer basert på IEC-standarder. Den er utformet for masseproduserte produkter.

Produsenter sender inn utstyret sitt for testing og vurdering av et IECEx-godkjent testlaboratorium (ExTL). Utstyret vurderes opp mot gjeldende IEC-standarder for eksplosive atmosfærer. Hvis det oppfyller kravene, utstedes det et IECEx-samsvarsbevis (CoC) for produktet, noe som letter tilgangen til det globale markedet.

Enhetsverifisering

Dette er skreddersydd for spesialtilpasset eller skreddersydd utstyr, eller utstyr produsert i små mengder, som ikke er beregnet på masseproduksjon. Det verifiserer at den spesifikke enheten oppfyller IEC-standardene.

Hver enkelt enhet (eller batch) inspiseres og testes for å sikre at den oppfyller de nødvendige IEC-standardene for sikker bruk i eksplosive atmosfærer. Det utstedes et enhetsverifiseringssertifikat for den eller de spesifikke enhetene som er testet, noe som gir garanti for sikkerhet og samsvar, men denne sertifiseringen er ikke ment for masseproduserte varer.

Begrenset produktsertifisering

Dette er en form for sertifisering for produkter som kanskje ikke oppfyller alle klausulene i en IEC-standard fullt ut, men som likevel oppfyller de vesentlige sikkerhetskravene. Denne sertifiseringen er mindre vanlig og gjelder vanligvis under spesifikke omstendigheter.

Produktet gjennomgår en vurdering for å fastslå samsvar med de grunnleggende sikkerhetsprinsippene i de relevante IEC-standardene. Sertifiseringen indikerer at selv om produktet kanskje ikke oppfyller alle spesifikasjonene i standarden, oppfyller det likevel kritiske sikkerhetskrav for bruk i farlige områder.

Hver av disse sertifiseringsordningene imøtekommer ulike markedsbehov. Utstyrssertifiseringsordningen er beregnet på storskala produktdistribusjon, enhetsverifisering er for enkeltprodukter eller produkter i begrenset antall, og begrenset produktsertifisering er rettet mot produkter som oppfyller de grunnleggende sikkerhetskravene uten full overholdelse av standarden. Disse variasjonene sikrer fleksibilitet ved sertifisering av utstyr for eksplosive atmosfærer, samtidig som sikkerhetsstandardene opprettholdes.

Eksplosjonsbeskyttelse omfatter tiltak, strategier og teknologier som iverksettes for å forhindre eller redusere risikoen for eksplosjoner i miljøer med brennbare gasser, damper, brennbart støv eller fibre. Hovedmålet med eksplosjonsbeskyttelse er å sikre sikkerheten til personell, anlegg og omgivelsene i farlige områder der det er fare for brann eller eksplosjon.

Eksplosjonsbeskyttelse er særlig viktig i bransjer som olje og gass, kjemisk prosessindustri, gruvedrift, legemiddelindustri, næringsmiddelindustri og produksjonsindustri, der brennbare stoffer kan skape farlige atmosfærer. Uten egnede eksplosjonsbeskyttelsestiltak kan antenning av brennbare materialer føre til katastrofale konsekvenser, med personskader, dødsfall og betydelig materiell skade som følge.

Vanlige metoder for eksplosjonsbeskyttelse inkluderer:

• Eksplosjonssikre/flammesikre innkapslinger
• Egensikkerhet
• Økt sikkerhet
• Innkapsling
• Spyling eller trykksetting
• Begrensning av antennelseskilder
• Riktig jording og potensialutjevning
• Støvoppsamling og renhold
• Vedlikehold og inspeksjon

Direktivet om eksplosjonsbeskyttelse, offisielt kjent som direktiv 2014/34/EU, er et EU-direktiv som fastsetter kravene til utstyr og beskyttelsessystemer for bruk i potensielt eksplosive atmosfærer. Direktivet blir ofte referert til som ATEX-direktivet, som står for «ATmosphères EXplosibles», avledet fra den franske oversettelsen.

Hovedmålet med eksplosjonsbeskyttelsesdirektivet er å sikre et høyt sikkerhetsnivå for arbeidstakere og miljøet i områder der det foreligger eksplosjonsfare på grunn av tilstedeværelse av brennbare gasser, damper, tåke, støv eller fibre. Direktivet fastsetter de grunnleggende helse- og sikkerhetskravene som produsenter må oppfylle før de kan markedsføre sine produkter for bruk i farlige områder.

Viktige punkter og krav i ATEX-direktivet inkluderer:

• Klassifisering av farlige områder
• Overensstemmelsesvurdering
• Merking og etikettering
• Dokumentasjon
• Arbeidstakersikkerhet og opplæring
• Kontinuerlig overvåking og etterlevelse

ATEX-direktivet/direktivet om eksplosjonsbeskyttelse er avgjørende for å harmonisere sikkerhetsstandarder i hele EU og legge til rette for fri bevegelse av utstyr og beskyttelsessystemer i farlige områder. Det bidrar til å sikre at produkter som markedsføres i EU-medlemslandene oppfyller de nødvendige sikkerhetsstandardene for å forhindre antennelseskilder og minimere risikoen for eksplosjoner i potensielt eksplosive atmosfærer.

Et eksplosjonsbeskyttelsesdokument (EPD) eller en eksplosjonsbeskyttelsesplan (EPP) er et omfattende dokument som beskriver tiltak, strategier og prosedyrer som er iverksatt for å forebygge eller redusere risikoen for eksplosjoner i farlige områder. Hovedformålet med eksplosjonsvernsdokumentet er å sikre sikkerheten til personell, anlegg og omgivelsene på steder der det forekommer brennbare gasser, damper, brennbart støv eller fibre.

Eksplosjonsvernsdokumentet er et sentralt krav i bransjer der brennbare stoffer, som olje og gass, kjemisk prosessindustri, gruvedrift, legemiddelindustri, næringsmiddelindustri og produksjonsindustri, kan skape farlige atmosfærer.

Eksplosjonsvernsdokumentet inneholder vanligvis følgende sentrale elementer:

• Klassifisering av farlige områder
• Valg og utforming av utstyr
• Kontroll av antennelseskilder
• Forebyggende tiltak
• Prosedyrer for beredskap
• Opplæring og bevisstgjøring
• Dokumentasjon

Standarder for eksplosjonsbeskyttelse er fastsatte retningslinjer og krav som definerer kriteriene for utforming, testing og sertifisering av utstyr, systemer og prosedyrer som brukes til å forebygge eller redusere risikoen for eksplosjoner i eksplosjonsfarlige områder. Disse standardene utvikles av internasjonale organisasjoner, nasjonale organer og bransjeforeninger for å sikre en ensartet og systematisk tilnærming til eksplosjonsbeskyttelse på tvers av ulike bransjer og regioner.

Noen av de viktigste standardene for eksplosjonsbeskyttelse er:

• Den internasjonale elektrotekniske kommisjonen (IEC) 60079-serien
• National Fire Protection Association (NFPA) 70
• ATEX-direktivet (ATmosphere EXplosive) og serien European Norms (EN) 60079
• ISO/IEC 80079-serien
• ANSI/UL-standarder
• Standardene fra Canadian Standards Association (CSA)
• IECEx-ordningen (International Electrotechnical Commission System for Certification to Standards Relating to Equipment for use in Explosive Atmospheres)

Eksplosjonsbeskyttelsestyper omfatter de ulike metodene og teknikkene som brukes for å forhindre eller redusere risikoen for eksplosjoner i farlige områder der det forekommer brannfarlige gasser, damper, brennbart støv eller fibre. Disse beskyttelsestypene er utformet for å ivareta sikkerheten til personell, anlegg og omgivelsene i bransjer der brannfarlige stoffer kan skape farlige atmosfærer.

Noen vanlige typer eksplosjonsbeskyttelse er:

• Egensikker
• Økt sikkerhet
• Beskyttelse mot støvantennelse
• Flammesikker
• Kapsling
• Ikke-antennelig
• Renset og trykksatt
• Hermetisk forseglet

HazLoc er en forkortelse for «Hazardous Location» (farlig miljø) og refererer til miljøer eller områder med brannfarlige og eksplosive gasser, damper, brennbart støv eller fibre. Disse HazLoc-områdene krever spesifikke sikkerhetstiltak for elektrisk og mekanisk utstyr som brukes på slike steder. Bransjer som olje og gass, kjemisk industri, gruvedrift og produksjonsindustri møter ofte HazLoc-områder, hvor bruk av ikke-sertifisert utstyr kan føre til katastrofale hendelser. Derfor er det avgjørende å ha HazLoc-sertifiserte produkter for å sikre sikkerheten til arbeidstakere, anlegg og miljøet i disse potensielt farlige omgivelsene.

«Eksplosjonssikker» og «farlig miljø» er to begreper som brukes til å beskrive ulike aspekter ved sikkerhetstiltak eller miljøer med eksplosjonsfare. Selv om de henger sammen, refererer de til ulike begreper:

Eksplosjonssikkert: Henviser til utforming og konstruksjon av utstyr, for eksempel elektriske kabinetter, motorer, lys, brytere og andre enheter, for å forhindre antennelse av brennbare gasser, damper, støv eller fibre inne i utstyret. Eksplosjonssikkert utstyr er konstruert for å holde eventuelle eksplosjoner inne i kabinettet, slik at flammer eller varme gasser ikke slipper ut og antenner luften i omgivelsene. Disse kabinettene er utformet for å tåle trykket som oppstår ved en intern eksplosjon og hindre at den forårsaker ytterligere skade.

Farlig område: Betegner et område der tilstedeværelsen av brennbare gasser, damper, støv eller fibre skaper en potensielt eksplosiv atmosfære. Disse områdene klassifiseres ut fra sannsynligheten for å støte på slike farlige stoffer. Klassifiseringer av farlige områder deles vanligvis inn i soner eller klasser, avhengig av typen og hyppigheten av det farlige materialet som er til stede. For eksempel finnes det brennbare gasser og damper i klasse I-områder, brennbart støv i klasse II-områder og fibre eller spon i klasse III-områder. Riktig utstyr og sikkerhetstiltak, som eksplosjonssikkert utstyr, er avgjørende i farlige områder for å forhindre antennelseskilder og redusere risikoen for eksplosjoner.

En HazLoc-klassifisering er et system som brukes til å kategorisere og definere farlige områder basert på brannfarlige gasser, damper, brennbart støv eller fibre. Denne klassifiseringen bidrar til å identifisere risikonivået for potensiell antennelse og eksplosjon i bestemte miljøer. Den tar også hensyn til faktorer som ventilasjon, temperatur og potensielle antennelseskilder for å fastslå farenivået på stedet. Avhengig av lokale forskrifter kan områder klassifiseres basert på «Division»- eller «Zone»-systemene. Disse systemene brukes til å beskrive typen antennelig atmosfære og sannsynligheten for at en slik atmosfære foreligger.

En HazLoc-standard er et sett med retningslinjer, spesifikasjoner og krav som er utviklet for å sikre sikker utforming, konstruksjon og bruk av elektrisk utstyr og enheter i farlige miljøer. Disse standardene utarbeides av ulike organisasjoner, tilsynsmyndigheter og bransjeforeninger for å håndtere risikoene knyttet til brannfarlige gasser, damper, brennbart støv eller fibre på bestemte steder. HazLoc-standarder gir produsenter, ingeniører og sikkerhetsfagfolk spesifikke kriterier som elektrisk og ikke-elektrisk utstyr må oppfylle for å kunne brukes sikkert i farlige områder. Disse standardene omfatter vanligvis aspekter som:

• Klassifisering av farlige områder: Definering av soner eller inndelinger basert på forekomsten av farlige stoffer og sannsynligheten for at de antennes.
• Konstruksjonskrav: Retningslinjer for konstruksjon og utforming av elektrisk utstyr for å forhindre utløsning av antennelseskilder og redusere risikoen for eksplosjoner.
• Testprosedyrer: Spesifikke testmetoder og protokoller for å verifisere at utstyret oppfyller sikkerhetskravene og er egnet for bruk i farlige miljøer.
• Sertifiseringsprosess: Krav til sertifisering og merking av utstyr for å indikere at det er egnet for bruk i eksplosjonsfarlige områder.

Overholdelse av HazLoc-standarder er avgjørende for produsenter og brukere av elektrisk og mekanisk utstyr som opererer i farlige miljøer. Overholdelse av disse standardene sikrer sikkerheten til personell, anlegg og miljøet i bransjer som olje og gass, kjemisk industri, gruvedrift og produksjon, der risikoen for eksplosjoner må minimeres.

HazLoc-forskrifter er spesifikke sikkerhetsretningslinjer og lovkrav som er fastsatt av offentlige myndigheter og reguleringsorganer for å sikre sikker bruk av elektrisk og mekanisk utstyr, enheter og materialer i farlige områder. Disse forskriftene er utformet for å forhindre brann- eller eksplosjonsfare i miljøer med brannfarlige gasser, damper, brennbart støv eller fibre.

HazLoc-forskriftene kan variere avhengig av land eller region og er ofte basert på internasjonalt anerkjente standarder. Noen vanlige HazLoc-forskrifter inkluderer:

National Electrical Code (NEC) og UL-standarder: I USA inneholder NEC spesifikke krav for farlige områder, i henhold til divisjons- eller sonesystemet, men divisjonssystemet er mer vanlig.

Canadian Electrical Code (CEC) og CSA-standarder: I Canada inneholder CEC bestemmelser for farlige områder klassifisert etter «Division»- eller «Zone»-systemet, men «Zone»-systemet er mer vanlig.

ATEX-direktivet: I EU regulerer ATEX-direktivet (ATEX 2014/34/EU) produksjon og bruk av utstyr i potensielt eksplosive atmosfærer. Det bruker et sonesystem som er delt inn i ATEX-kategori 1 (for sonene 0–20), kategori 2 (for sonene 1 og 21) og kategori 3 (for sonene 2 og 22).

IECEx-ordningen: Den internasjonale elektrotekniske kommisjonen (IEC) etablerte IECEx-ordningen for å gi internasjonal sertifisering for elektrisk utstyr som brukes i eksplosive atmosfærer, og bruker sonesystemet.

GOST-R-sertifisering: I Russland omfatter GOST-R-sertifiseringssystemet krav til elektrisk utstyr som brukes i farlige områder.

INMETRO: I Brasil fastsetter INMETRO (Det nasjonale instituttet for metrologi, kvalitet og teknologi) forskrifter for utstyr til farlige områder.

PESO: Petroleum and Explosives Safety Organization (PESO) regulerer utstyr for farlige områder i India.

Disse HazLoc-forskriftene definerer klassifiseringene av eksplosjonsfarlige områder, spesifiserer hvilke typer utstyr som er tillatt for bruk i hver klassifisering, og fastsetter standarder for design, konstruksjon og testing av HazLoc-sertifiserte produkter.

HazLoc-testing er en viktig fase i vurderingen av elektrisk eller mekanisk utstyr eller produkter som skal brukes i eksplosjonsfarlige omgivelser. Testingen er spesifikt tilpasset den eller de beskyttelsesmetodene som benyttes i utstyret. Noen eksempler på vanlige tester er temperaturmålinger, termisk holdbarhet, inntrengningsbeskyttelse (IP), støt-, trykk- og utluftingstester.

Hovedmålet med HazLoc-testing og -vurderinger er å sikre at utstyret som brukes i farlige områder oppfyller de nødvendige sikkerhetsstandardene og forskriftene, for å forhindre antennelseskilder og minimere risikoen for ulykker eller hendelser i disse sensitive områdene. HazLoc-testing og -vurdering utføres vanligvis av akkrediterte uavhengige testlaboratorier som vurderer om produktene oppfyller HazLoc-standardene.

HazLoc-test- og evalueringsprosessen omfatter flere viktige trinn:

• Vurdering av produkt og design
• Krav til dokumentasjon og merking samt gjennomgang
• Miljøsimulering
• Elektrisk testing
• Mekanisk testing
• Verifisering av eksplosjonssikkerhet
• Rapportgenerering
• Sertifisering fra myndigheter

HazLoc-testing og -evaluering sikrer at elektrisk og mekanisk utstyr som brukes i farlige områder er sikkert, pålitelig og i samsvar med sikkerhetsstandarder og forskrifter. Det gir produsenter, distributører og sluttbrukere trygghet for at produktene de bruker, er egnet for de spesifikke farlige miljøene der de tas i bruk.